Pålogging
Siste bilde i Bildegalleri
Linjalen mot Polaris
Siste kommentarer
Tilkoblede brukere
Det er 0 brukere og 0 gjester på nettstedet.

Stråling fra Verdensrommet - Et undervisningsopplegg for 8. klasse

Elever fra Holte skole besøkte UiA 16 april 2016

Les mer

En kveld under stjernehimmelen på Lesbos

 "Å sitte i amfiet en varm og mørk sommernatt med en god pute i ryggen og bare nyte stjernehimmelen er for meg en stor opplevelse" (Sitat:Tarald)

 

Foto: Jan Arve Olsen UiA

Les mer om opplegget

Merkur ved 2. kontakt klokken 13:25:28

Klokken 13:15: er hele Merkur inne på solskiven

Merkur 30 sekunder etter 1 kontakt

 

Jef hadde kameraet i "Live mode", var usikker på hvor Mekur ville treffe Solen ved 1. kontakt. Plutselig dukket planten opp, som "avtalt" klokken 13:13:13. Det tok meg 30 sekunder før jeg fikk tatt bildet. Det var en fin opplevelese, ble på en måte overrasket hvorstor den var (10 busekunder)

 

Skyggen av Merkur på solskiven klokken 13:47

Merkur klokken 13:47, 33 minutter etter første kontakt. 

Opplev Merkur passasjen mandag 9. mai 2016

 

Bildet viser Solens fotosfære 8. mai 2016, vi ser en stor solflekk (2542) og syd for denne en liten sirkulær flekk (NASA/Soho). 9. mai vil Merkur framstå som en liten mørk sirkulær prikk, omtrent som den lille flekken syd for den store solflekken.

Merkur treffer fotosfæren klokken 13:12 , planeten beveger seg vekk fra Solen klokken 20:40, hele pasasjen varer omtrent 7,5 timer.

I motsetning til Venuspassasjen kan ikke Merkurpassajen observeres med det blotte øyet, vi må ta i bruk Tycho Brahe teleskopene i observatoriet på toppen av realfagbygget. Observatoriet er åpent under hele passasjen.

"Double Double" over Metochi på Lesbos.

Dobbestjernetrekanten over Metochi 4. juli 2016, klokken 22:00

Epsilon (e1e2) Lyra er et multippelt stjernesystem. Stjerneparene har en vinkelavstand på 207". Dobbeltstjernene i hvert par har en vinkelavstand på litt over 2". Magnituden for de fire stjernene komponentene ligger i området fra 6,1 til 5,0. Dette stjernesystemet blir kalt for "Double Double".

Stjernene "Double Double" og Zeta (z1,z2) Lyra danner en likebeina trekant sammen med Vega. Det skal være mulig å se denne trekanten med det blotte øyet 4. juli 2016 klokken 22:00 lokal tid. På dette tidspunktet står stjernene høyt på himmelen mot øst. Magnituden for Zeta Lyra sett med det blotte øyet er 4,08.

Zeta Lyrae er en dobbeltstjerne avstanden mellom de to stjernene (Zeta 1 og Zeta 2) er 44 buesekunder og de har magnitude 4,36 og 5,69.

Vi skal ta i bruk Metochi teleskopene, velge riktig forstørrelse og observere disse to multiple stjernene på en mørk himmel.

 

Les mer: UiA teleskopene og deres egenskaper

 

Aktiviteten på smart telefonen kan "reflekteres" til PC skjerm og projektor

SkySafari-appen viser stjernehimmelen over Metochi 4. juli klokken 23:00. Vi ser datamaskinens skrivebord i “bakgrunnen” og stjernehimmelen i "forgrunnen".  Vi kan fjerne symbolene på skrivebordet dersom det er ønskelig.  Hvordan er det mulig å strømme informasjon fra en mobil telefonen til PC-skjermen og videre til en projektor?  For det første trenger programmet «Reflektor 2» installert på PC og appen «Director» installert på mobiltelefonen. "Reflektor 2" og "Director" lastes ned fra nettet, lisenskoden blir tilsendt når regningen er betalt, den er på omtrent kr 130. Vi må sørge for at både datamaskinen og smart telefonen er koplet til samme internettadresse. Ønsker vi å vise stjernekartet til en stor gruppe, er det smart å overføre data PC-skjermen til en projektor. Da må PC og projektor ha samme tilkoplingskontakter (USB, VGA, HDMI).

Les mer

"Stjerneorientering og planetene"

Et opplegg for Prestheia skole, 4, klasse

Les mer

Helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25 28. september 2015

Bilde 7: Tycho krateret ligger delvis i halvskyggen klokken 03:42:56, 29 sekunder senere treffer helskyggen sentrum av krateret (Bilde 10 i vedlegget). 55 sekunder senere ligger hele krateret i helskyggen (Bilde 9 i vedlegget). Krateret ble synlig i halvskyggen når alle pikslene med lys-verdi større enn 1000 ble «farget» hvitt. Fotometriske målinger av lyset i hel-skyggen visere at piksler med mindre lys-verdi enn 150 ligger i helskyggen.

Tidsskriftet SKY&TELESCOPE (september 2015) vil at amatørastronomene skal notere tiden helskyggen passer de største kratrene på Månen og sende tidspunktene til Roger Sinnott, hans emailadresse er: rsinnott@post.harvard.edu

Jeg tok utfordringen og fant at helskyggen treffer sentrum av Tycho krateret klokken 3:43:25.

Observasjonene ble utført med Tycho Brahe teleskopet (Meade-16) som teleobjektiv for kameraet Canon EOS 60a. Bildene ble eksponert og overført til datamaskinen ved hjelp av programvaren som fulgte kameraet. Raw-bildene ble kontrastbehandlet i astronomi programmet MaxIm og kopiert inn i Word dokumentet med «klippeverktøyet» i Windows 7 (Snipping Tool). 

Les mer

Treffer jordskyggen Tycho krateret klokken 03:43 - 28. september 2015?

Bilde 3: 7 minutter før jordskyggen treffer Tycho krateret (Histogram grensene:61-3519)

Fullmåne klokken 03:36:04; 28. september 2015. Bildet er en kopi av RAW-bildet IMR_5993490.CR2. Histogram-grensene er lik er: 61-3519. ISO-verdi er 250. Eksponeringstiden er 1/250 sekunder

Bildet viser detaljene i den mørke delen av Bilde 2. Histogrammets nedre grense er satt til 61 fordi lys-verdien i området utenfor Månen. Pikslene i dette området fylles opp med lys fra Kristiansand. Legg merke til at informasjonen i det hvite området er forsvunnet fordi alle piksler med lys-verdi større enn 3519 er satt til hvitt. Informasjonen i det hvite finner du i Bilde 2

Konklusjon: Tycho krateret er i halvskyggen klokken 03:36:04

Les mer

Månen treffer jordskyggen 28. september klokken 03:06:28

 

Stjernekartet (SkyMap) viser Månens posisjon i det øyeblikket den går inn i hel-skyggen, det skjer klokken 03:06:28. Den totale formørkelsen starter først klokken 04:10:29 og den vil vare i 72 minutter. Klokken 04:46:53 befinner Månen seg litt under sentrum av jordskyggen, det blir spennende å se om Månen får den blod røde fargen som "alle snakker om". Fargen er avhengig av diameteren på skyggen og forholdene i Jordens atmosfære. Den totale måneformørkelsen er over når Månen går inn i halvskyggen, det skjer klokken 05:23:17. I løpet av disse 72 minuttene formørkelsen varer flytter Månen seg 8 grader lenger vest og høyden over horisonten reduseres til 15 grader.

En global observasjonsoppgave:

Denne gangen skal vi spesielt bestemme ved observasjon tidspunktet når jordskyggen treffer sentrum av Tycho krateret. Dersom geometrien er normal, skal det skje klokken 03:43. Målinger av denne typen har blitt foretatt siden 1842 (Sky&Telescope)

M16 Ørnetåken

Bildet viser stjerne hopen i Ørnetåken. De to kjente Støvpilarene (fødestedet for stjernene) ligger mllom de nederste stjernene i i bildet, SkySafari kaller dem for elefantsnablene. Skal forsøke å få fram detaljer i tåken ved "summasjons metoden" , en metode som reduserer støyen i bildet og framhever lyset (signalet) som kommer fra tåken.

M31 Andromeda galaksen

Bilde viser sentrum av galaksen og noen av stjernene som er "født" i galaksetåken. Har valgt kort eksponeringstid, bare 22 sekunder. ISO  er 6400. Vi ser et lite utsnitt av galaksen, bare ca 30x30 bueminutter. Galaksen størrelse er 189x62 bueminutter. Planen er å addere 10 bilder, kanskje vi kan oppdage noen av deltaljene i sentrum av M31? Bildet er rettvent og "horisintalt". Benytter kameratets elektroniske vater og appen "Sky Safari Pro 4" ved identifisering av stjernene.

 

M82 galaksen

Ringtåka M57

Ringtåka klokken  03:12:48 (+3), 1. september 2015 (ISO 6400; 35 sekunder)

 

M 13 Ny versjon

M13 31. august 2015 klokken 2:23:06 lokal tid, Eksponeringstid 35 sekunder, ISO 2500

Start den visuelle observasjonen med stor brennvidde på okularet (40mm).  Kulehopen i synsfeltet ved fullmåne ser ut som en diffus lysende flekk som dekker en stor del av synsfeltet, flekken er lysere i sentrum.  Bruker vi et mindre okular (26mm) blir flekken større og den tilsynelatende lysmengden blir redusert.

Den store Herkules hopen ble oppdaget av Edmund Halley i 1714.  Han så hopen med det blotte øye når himmelen var rolig uten Måne.  Charles Messier tok den inn i katalogen i 1764. I 1786 uttalte Wiliham Herchel følgende: «Det må være den vakreste klynge av stjerner, de er mange og komprimert om midten.» Visuelt har den en diameter på 13’, lysstyrken er 5,8 og avstanden ut er omtrent 25000ly (den ligger i nærheten av Sentrum av vår Galakse. I motsetning til de åpne stjernehopene (for eksempel Pleiadene) er stjernene i  kulehopene knyttet sterkere sammen av gravitasjonskreftene.  

M13 er veldig gammel, nesten like gammel som Melkeveien. Denne hopen er spesielt interessant for astronomer som driver å forske på stjerneutvikling. De finner stjerner i alle utviklingstrinn.

Historisk bilde fra Metochi Observatoriet

 

 

Dette bildet viser kulehopen M13 i Herkules klokken 01:37,  29. august. Bildet er ubehandlet, ingen kontrastjustering, heller ingen kallibrering er utført. Eksponeringstiden er 50 sekunder. Iso verdien er 5000. Bildet er dårlig fokusert men historisk. Bildet av M13 er det første bildet som er tatt med teleskopet  (LX 90, 10'') på Metochi.  Månefasen denne natten var 99%. Den neste versjonen skal ha bedre fokus med M13 i sentrum av bildet.

Skumringstid på Metochi

 

Bildet viser utsikten fra Metochi observatoriet i skumringen, 16 minutter før Solen står opp, klokken 06:22 28. august 2015.

Nattens lengde på Lesbos er 7 timer og 39 minutter. Astronomene definer lengden av natten fra det øyeblikk Solen er 18 grader under horisonten om kvelden til den igjen er 18 grader under horisonten om morgenen.

Skumringens lengde er tiden det tar Solen å bevege seg 18 grader opp til horisonten, denne bevegelsen tar1 time og 35 minutter her på Lesbos.  Solen går ned klokken 19:51, observasjonene starter når natten begynner klokken 21:26.

I dag er månen 95% belyst (nesten fullmåne). Skal i kveld klargjøre for observasjon av svake objekter i månelyset.  Månen står 29 grader over horisonten i sydøst (asimut 147 grader).  Planen er å ta bilde av månelyset i objektets posisjon på himmelen, skal også ta bilde av støyen temperaturen generer og til slutt skal  de «røde» pikslene (piksler som er ødelagte) fotografers og fjernes fra bildet. Jeg må takke Kari for lakenet jeg fikk av henne i går, det vil bokstavelig talt fjerne støv og uønsket lys i bildet.

Rotasjonsbilde av Lillebjørn

 

Bildet viser hvor mye Lillebjørn har rotert i løpet 33 minutter 26. august 2015 klokken 01:41 om natten. Bildet viser store områder av himmelen, vinkelstørrelsen av Lillebjørn er 19 grader. Legg merke til at Bjørnens hale ligger horisontalt og sentralt i bilde. Sporene etter de to «bakhjulene» er tydelige, den hvite stjernen buen har en overflatetemperatur på 10000 grader, den gul-røde buen har en overflatetemperatur  på 4000 grader. Vi ser også en del av landskapet rundt Metochi Observatoriet

Fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris.

Bilde viser fargerike stjerner i sirkelbane rundt Polaris. (Metochi Observatoriet 25. august 2015)

Den sterkeste stjerna i sentrum er Polaris. Eksponeringstiden er 17 minutter. ISO verdien er satt til 100, en lav iSO verdi reduserer støyen (lyset fra Mpnen),  Bildet viser at stjernene er fargerike på grunn av forskjellig overflatetemperatur. Lengden av sporene viser stjernenes relative hastighet. De stjernene som ligger lengst vekk fra «himmelens omdreiningspunkt» må nødvendigvis har større hastighet, de har lenger vei å bevege seg i løpet av ett døgn. Polaris flytter seg lite i løpet av 24 timer fordi Jordens rotasjonsakse går nesten gjennom Polaris, avviket er bare 40 bueminutter. Polaris kalles ofte for Nord Stjerna fordi den viser  retningen mot nord.

Jeg gleder meg til å forbedre vedlagt «rotasjonsbilde» i kveld 25. august, må vente til Månen har forsvunnet, den går ned klokka ett i natt. Uten lyset fra Månen regner jeg med at kontrasten i bildet bedre. Jeg skal også forsøke en linse med mindre brennvidde (18-55mm) som gir større synsfelt. 

Visuell observasjon av multiple stjerner

Archenhold teleskopet fra 1896 i Treptower Park i Berlin er verdens lengste teleskop. Brennvidden er på 21 meter. Teleskopets bevegelige deler veier 130 tonn. Linsens diameter er 68 cm og teleskopets forstørrelse er 210X.

Sammen med nærmere 100 andre besøkende fikk jeg 13. februar 2015 se to av de seks stjernene i Castor gjennom teleskopet. Det er nærliggende å stille følgende spørsmål: Hvorfor kan to lyspunkter som ligger i nærheten av hverandre begeistre berlinerne? Var det kveldens forelesning om Castor og andre multiple stjerner og historien bak verdens lengste teleskop som fenger?

Les mer

 

UIA teleskopene og deres egenskaper

Tabellen viser universitetes fire teleskoper og deres egenskaper. De to minste teleskopene er linse teleskoper, de to størst er speil teleskoper. Legg merke til at størrelsen på linsen eller speilet bestemmer teleskopets minste og største største forstørrelse. Linsediameteren eller objektivdiamteren bestemmer også magniudegrensen og størrelsen på detaljene (diffaksjonsgrensen) vi klarer å observere med teleskopet. Klarer teleskopet å splitte dobbeltstjernen Castor, er det mulig å regulere overflatelystyrken på Ring Tåka? Vedlegget kan være tll hjelp dersom vi ønsker å bli en bedre observatør, En god observatør lar objektet styre valg av teleskop og tilbehør. 

Les mer 

"Åpen Dag" på UiA 11. mars 2015

12 fysikkeelever fra den videregående skolen i Kristiansand besøkte Tycho Brahe Observaroriet i i anledning "Åpen Dag" på UiA. De fikk se kraftige solflekker i det store UiA telelskopet. I et mindre teleskop fikk de se Solens innflytelse på hydrogengassen i kromosfæren over solflekkene

Senere på kvelden fikk tre av elevene se den historiske dobbeltstjerne Castor i Tvillingene, stjernen som William Herschel oppdagt på slutten av 1700-tallet. De to Castorstjernene roterer rundt felles tyngdepunkt. Mer om dobbeltstjerner kommer senere 

Les mer

 

Astrofotografering med Canon EOS 60Da, Meade LX 200 16" og MaxIm DL Pro 6,0

Det første bilde av Orion tåka M 42

 

Prosjektet har følgende fire hovedmål

  1. Utarbeide gode prosedyrer som viser hvordan astronomiprogrammet MaxIm håndterer kameraet/teleskopet og hvordan programmet fjerner uønsket lys fra bildene. Vi skal komme fram til en metode som forenkler kalibreringsprossen, fargekonverteringen og overgangen til JPEG bilder.
     
  2. Utvikle rutiner som fjerner uønsket lys som kommer fra atmosfæren, gatelys og bygninger.  Se på hvordan sensoren kan ødelegge bildekvaliteten(vignetteffekten, støy på grunn av høy temperatur og støy på grunn av ødelagte piksler) og se om det er mulig å fjerne denne støyen.
     
  3. Publisere gode bilder med kommentarer på bloggen til Tycho Brahe Observatoriet: http://www.verdensrommet.org (eventuelt til andre media)
     
  4. Skrive en artikkel om prosjektet

 

En gledelig melding fra Tycho Brahe observatoriet, UiA 26. januar 2015

Endelig er teleskopet vårt kommet tilbake fra Tyskland. Lekkasje i kuppelen vinteren 2014 førte til skade på elektronikken i "Drive Base" enheten. Teleskopet er i dag montert og jeg venter på klar himmel. Ta kontakt dersom dere har lyst til å følge prosjektet jeg har satt i gang. tarald.peersen@uia.no eller 97760437

M13, kulehopen i Herkules sett fra Metochi Amfi

Kulehopen M13 i Herkules. Kulehopen står høyt på himmelen over Metochi, Teleskopet som er benyttet er Meade ETX 70. Kameraet er DSI III. Temperaturen på CCD sensoren var hele 28 grader Celsius klokken 23:37:43 lokal tid her i Hellas. Bildet ble tatt 6. juli 2014. Les mer

Teleskopet har funnet sin plass på Metochi Amfi 25. juni 2014 kl 10:00

Temperaturen under "presenningen" er 40,3 grader Celsius klokken ti om morgenen. Teleskopet ble umiddelbart flyttet til Rom 9. Høy temperatur over tid kan skade teleskopet. Forflyttningen kan utføres trykt av en person når det er lyst.  Målet er å flytte teleskopet trykt også om natten, skal vi få det til må stien opp til Amfiet forbedres. 

Metochi teleskopet LX-90

 

Bildet viser det nye Metochi teleskopet, et klassisk Meade teleskop med GPS og datastyrte go-to funksjoner, Teleskopet er horisontalt montert. Dersom alt går etter planen ankommer teleskopet 3. juni 2014

 

Metochi Amfiet 6. mai 2014

 

Kometen ISON skuffet en hel nasjon

Restene etter Ison vil passere Polarstjernen 8. januar (SkyMap Pro 10)

Mange hadde store forventninger til kometen Ison, den hadde potensialet til å bli århundrets komet. Enkelte mente Ison ville ta seg bedre ut på himmelen enn kometen til Halley, den var synlig med det blotte øyet over Kristiansand i 1986. Slik gikk det ikke, kollisjonen med Solens atmosfære var for brutal. Kometen gikk i oppløsning, restene som «overlevde» kollisjonen passerer Polaris 8. januar. Om noen av disse restene lar seg fotografere gjenstår å se.  

Venuspassasjene 2004 og 2012

Bilder tatt 8. juni 2004 med teleskopet og webkamera

Venus passerer Solen, observert med webkamera fra UiA observatoriet i Kristiansand 8. juni 2004.

Aktiviteter 2012 - se film

Aktiviteter på Tycho Brahe Observatoriet 6. juni 2012 (film med kommentarer). Neste venuspassasje som er synlig fra Kristiansand er i desember 2125.